Bjørkåsen Gruver

Bergverkskommunen

I Ballangen finner vi det første forsøket på gruvedrift i Nord-Norge. Driften på kopper i annen halvpart av 1600-tallet førte ikke til langvarig virksomhet - kanskje i høyden 10 år - men i sagn og eventyr ble gruvedriften gitt et veldig omfang med ufattelig rikdom.

Forekomsten i Bjørkåsen ble først oppdaget i 1876 og innmutet (registrert) for første gang i 1881, men det skulle ennå gå mange år før drift kunne anlegges. Det skulle bli funnet av jern i Efjord som ga den første gruva på Ballangshalvøya. Driften her i Jernlia varte en kort periode, 1897 - 1898.

Jernforekomsten var for liten til kontinuerlig drift. Men der var mange som søkte seg til gruva - og den ga støtet til en ny yrkesgruppe i vårt distrikt - berg- mannen - gruvearbeideren.

Like etter at gruvedriften i Jernlia var stanset, startet sjefen, ingeniør Hans Abel Hielm, utvinning av kopper- og svovelforekomsten i Melkedalen. Der var stor etterspørsel etter svovelkis til de store treindustrifabrikkene som etterhvert reiste seg i Norden. I Melkedalen var det drift med korte opphold frem til 1912. Der ble bygd oppredningsverk for å skille malmen fra gråberget - og lagt store planer om hvordan malmen skulle transporteres ned til sjøen.

Men mens driften i Melkedalen var på hell, hadde man oppdaget Bjørkåsen- forekomsten. Her ble drift startet like etter 1910. Svovelkisforekomsten var stor nok til drift av Bjørkaasen Gruber A.S. frem til 1964. Da var etterspørselen etter produktene fra denne gruva ikke så stor lenger. Samtlige gruveforetak på Ballangshalvøya var drevet med utenlandsk kapital - engelsk, tysk og svensk. Gruvedriften ga støtet til ny kulturell utvikling i området, og Ballangen ble en smeltedigel med folk fra alle kanter av landet.

Etter at de gamle gruvene hadde sluttet å produsere, viste det seg at gruvedrift i Ballangsområdet ennå hadde liv laga. Franzefoss Bruk A.S. fant dolomittforekomsten på Hekkelstrand så pass interessant at man på 1980-tallet satte i gang drift der. Fra Hekkelstrand hadde man tidligere tatt ut marmor en kort periode omkring 1890.

Den siste bedriften er Nikkel & Olivin A.S. som tar ut nikkel på Arnesfjellet. Denne forekomsten har vært kjent siden 1913, og under siste krig ble der foretatt prøvedrift.

Ballangsområdet er kjent for sin interessante malmgeologi. Håpet om å gjøre det store funnet var lenge levende blant de mange amatørgeologer som streifet omkring i fjellene i distriktet.

Den observante fjellvandrer vil oppdage en mengde forsøk på skjerping - undersøkelser - etter dem.

Ved begynnelsen av dette hundreåret hadde man bare i Ballangsområdet mutet inn mere enn 600 skjerp.


Bjørkaasen Gruber A/S

Etableringen av "Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber (Ofoten)" 21. januar 1913 førte til oppbyggingen av et selvstendig samfunn, lokalisert i området rundt malmfunnene og bergverket.

Anleggsarbeidene ble i hovedsak utført 1916- 1919. I denne tida fullførte verket diamantboringene for kartlegging av Bjørkåsenforekomsten, og de sto for bygginga av mekanisk vaskeri, sporbane og vei fra vaskeriet til utskipningsanlegget, lastekai og kontorbygning. De hadde eget sagbruk, støyperi, laboratorium, samtmekanisk-, elektrisk- og snekkerverksted. De første arbeiderne bodde under kummerlige forhold på gårdene i distriktet. Etter hvert som tilstrømrningen av arbeidere tiltok var det ikke lenger plass nok på gårdene og brakkene. Folk ville leve etnaturlig familieliv. Selskapet reiste boligerfor arbeidere og funksjonærer, og bygde bad,sykestue, fjøs og stall.

Til slutt bygde de kraftverk og brakte vann og strøm til bygda. Kraftstasjonen i Bjørkåsen var første kraftverk i Norge der både tilførselsledning, stasjon og avløp var helt innesprengt i fjell.

Det var stor forskjell mellom arbeidere og funksjonærer. Boligforholdene var med å understreke dette. Samme type hus ble for arbeidere innredet med 4 leiligheter, forfunksjonærer med bare 2 leiligheter. Arbeiderboligene var dessuten uten bad og innlagt vann. I hver arbeiderkoloni var det satt opp vannhydranter.

Etableringen av Bjørkåsen Gruber ga støtet til at Ballangen ble skilt fra Evenes herred som egen kommune 1. juli 1925.


Til hjemmesida!