Martinstollen

Martinstollen - oppkalt etter den første direktøren for gruvene, dr. Alfred Martin - var hovedtransportstollen i Bjørkåsen Gruber, den siste transportveien for gruvegods ut fra gruva til grovknuser og videre til oppredningsverket. Martinstollen er en horisontal gruvegang som løper ut i dag. Den er drevet omlag 500 m inn i fjellet til en loddrett sjakt ned fra Høgbakken, Olavssjakten. Oppe på Høgbakken reiste man et tårn i jernkonstruksjoner med heiseanordninger over sjakten. Denne sjakten sto i forbindelse med de forskjellige etasjer eller tverrslag som gruven etterhvert fikk. Høydeforskjellen mellom de forskjellige etasjer eller nivåer i gruven var ca. 45 meter, og etasjene fikk følgende navn, nevnt ovenfra:


  1. Martinstollen
  2. Finnmark
  3. Troms
  4. Nordland
  5. Helgeland; med videre forbindelse til dypere nivåer
  6. Trøndelag
  7. Møre
  8. Sogn og Bergen, ca. 420 meter under Martinstollen

    Klikk på bildet til høyre for å få et større oversiktsbilde med bedre kvalitet.

Detaljer om sjaktanlegget

Profil av synk og sjakt

Martinstollen besøksgruve er en nedlagt gruvegang som er gjenåpnet for besøkende 33 år etter at driften stanset. Da A/S Bjørkåsen Gruber la ned driften i 1964 ble gjenstander og utstyr fjernet og gruveanlegget satt under vann. I dag viser dunkel belysning vei 500 meter rett inn i fjellet.

Ved et besøk i Martinstollen vil en guide ta deg med inn til Olavssjakten, samme vei som gruvearbeiderne gikk før de tok heisen ned i gruveanlegget. Hjelm er påbudt og deles ut ved inngangen. Varme klær er en fordel for turen inn i gruva.


Malmen som ble brakt i vogner ut fra gruva gjennom Martinstollen, gikk til grovknuser og ble videre fraktet som gods- knust malm og gråberg - på et overbygd transportbånd til vaskeriet. Her foregikk oppredningsprosessen der malmen ble skilt fra gråberget.

Den ferdige vaskekisen ble lagret utenfor vaskeriet. Kopper- og sink- konsentratene ble kjørt med selskapets jernbane til utskipningsanlegget ved havnen i Ballangen og lagret der. A/S Bjørkåsen Gruber hadde ved avslutningen i 1964 brutt ut og produsert ca. 5 959 300 tonn råmalm, hvorav ca. 3 026 700 tonn svovelkis, ca. 25 700 tonn kopperkonsentrat og ca. 18 100 tonn sinkkonsentrat.


Til hjemmesida!