Bjørkåsen Gruver

Kis - (Engelsk: pyrite)

Pyritt (av gresk for 'ild', 'gnist' fordi man tidligere slo ild med den): svovelkis; mineral med sammensetning FeS2. Pyritt eller svovelkis er det aller vanligste av alle sulfidmineralene (kismineralene). Fargen er messinggul, men kan også være svært lys gul. Overlaten kan være forvitret med rustbrun farge.

Krystaller opptrer ofte og er gjerne terningformete med tette striper vinkelrett på kantene. Mer rundaktige krystaller med 12 fem- kantete flater (pyrittoedre) og oktaedre fins også. Messiggul farge med metallglans, sprøtt og forholdsvis hårdt (hardhet 6- 6,5). Kalles av og til 'Dårens gull' men skilles lett fra gull ved den er hardere og mer sprø!

Dannes under vidt forskjellige forhold i jordskorpen og finnes som underordnet bestanddel i både eruptive, sedimentære og metamorfe bergarter. I mer konsentrert form opptrer det som sprekke- og spaltefyllinger, i mineralganger sammen med kvarts og kalkspat dannet ved utfelling fra varme oppløsninger (hydrotermalt) og som lag i mørke eruptivbergarter. De store malmleiene i grønne skifre opptrer ofte i bergarter dannet på havbunnen og antas utfelt fra oppstigende varme oppløsninger. Mange sedimentære bergarter har knoller og fossiler av ren pyritt som er felt ut fra porevannet ved forholdsvis lave temperaturer (konkresjoner).

Bruk: Pyritt ble tidligere drevet for utvinning av svovel, men er idag av liten verdi alene. Men da den ofte opptrer sammen med andre sulfidmineraler som kobberkis, blyglans og sinkblende er pyrittforekomstene viktige mål for gruvedrift.

I Norge er svovelkis vanlig som spredte korn i de fleste bergarter. Mange av gabbroforekomstene har pyritt sammen med nikkelmagnetkis. Større forekomster er knyttet til grønnskifrene i den kaledonske fjellkjede. Hvor de inneholder kobberkis, har de gitt grunnlag for grubedrift (Løkken, Røros, Sulitjelma, mm.). Et særpreg ved pyritten fra Sulitjelma er at den opptrer som masser av avrundete, store terninger.

Isolerte, rene klumper av pyritt opptrer ofte i mørke skifre, f. eks. alunskifer. De er dannet ved utfelling fra sirkulerende oppløsninger og kalles for konkresjoner. I noen tilfelle vil de ha tatt form av et tidligere skall og danne en fossil (se pyrittiserte fossiler). De ofte runde pyrittkonkresjonene kan lett mistas for jernmeteoritter.

Kilde: GeoLeksi - Geologisk oppslagsverk av førstekonservator Inge Bryhni ved Mineralogisk-Geologisk Museum, Universitetet i Oslo.

Pyrite and pyrrhotite -

Pyrite (FeS) and pyrrhotite (Fe{sub 1 - x}S) are the most common sulfide minerals. Brassy yellow pyrite (Figure 90), often called "fool's gold," occurs variously as an accessory mineral in many rocks, in veins, and even as a chief component of some fossils. Pyrrhotite, which typically has a bronzelike appearance and is slightly magnetic, is a common accessory mineral in mafic igneous rocks. Both of these minerals, which are associated with each other in some deposits, have yielded large quantities of sulfur recovered for uses such as the production of sulfuric acid.

Figure 1: Schematic representation of the structure of pyrite, FeS ,
as based on a cubic array of ferrous iron cations (Fe{sup 2+})
and sulfur anions (S{sup -}) Figure 2: (A) Pyrite crystals with pyritohedral outline. (B) Striated
cube of pyrite. The external shape is a reflection of the internal
structure as shown in Figure 1.

Pyrite -

also called IRON PYRITE, or FOOL'S GOLD, a naturally occurring iron disulfide mineral. The name comes from the Greek word pyr, "fire," because pyrite emits sparks when struck by steel. Pyrite is called fool's gold because its colour may deceive the novice into thinking he has discovered a gold nugget. Nodules of pyrite have been found in prehistoric burial mounds, which suggests their use as a means of producing fire. Wheel-lock guns, in which a spring-driven, serrated wheel rotated against a piece of pyrite, were used before development of the flintlock. Pure pyrite (FeS ) contains 46.67 percent iron and 53.33 percent sulfur; its crystals display isometric symmetry. For detailed physical properties, see sulfide mineral (table).

Pyrite is widely distributed and forms under extremely varied conditions. For example, it can be produced by magmatic (molten rock) segregation, by hydrothermal solutions, and as stalactitic growth. It occurs as an accessory mineral in igneous rocks, in vein deposits with quartz and sulfide minerals, and in sedimentary rocks, such as shale, coal, and limestone.

Pyrite occurs in large deposits in contact metamorphic rocks. Deposits of copper-bearing pyrite are widely distributed and often of great size. They usually occur in or near the contact of eruptive rocks with schists or slates. Pyrite weathers rapidly to hydrated iron oxide, goethite, or limonite; pseudomorphs of goethite after pyrite are common. This weathering produces a characteristic yellow-brown stain or coating, such as on rusty quartz.

Pyrite is used commercially as a source of sulfur, particularly for the production of sulfuric acid. Because of the availability of much better sources of iron, pyrite is not generally used as an iron ore.

For many years Spain was the largest producer, the large deposits located on the Tinto River being important also for copper. Other important producers are Japan, the United States (Tennessee, Virginia, California), Canada, Italy, Norway, Portugal, and Slovakia.

Kilde: Britannica Online

Til hjemmesida!


Figure 1: Schematic representation of the structure of pyrite, FeS , as based on a cubic array of ferrous iron cations (Fe{sup 2+}) and sulfur anions (S{sup -})	Figure 2: (A) Pyrite crystals with pyritohedral outline. (B) Striated cube of pyrite. The external shape is a reflection of the internal structure as shown in Figure 1.