Feisel-
Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se kommunevåpenet til Ballangen).
|
Fordring-
Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.
|
Gruve-
Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, underjords gruvedrift eller gruvedrift i dagbrudd.
|
Heng, hengert, hengende-
1) Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende. 2) Geologisk: Fjellet på de overhengende side av malmgangen.
|
Hjelpestoll-
Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende stoill tas i betraktning.
|
Hovedgang-
Geologisk: En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.
|
Hovedstoll-
Den viktigste stoll, som regel den dypeste.
|
Lensing-
Lensing av vann som seg inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene
|
Ligg-
Den motsatte side av heng.
|
Oppredning-
Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler:
- Sjeiding
Utskilling av malm fra gråberg for hånd - forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne sjeidehus. (Se foto av arbeider ved sjeidebånd ved Bjørkåsen Gruver)
- Pukking
Mekanisk knusing og foredling av malmen gjennom vasking. (Se nedenfor)
|
Ort-
1) Omtrent horisontal drift, 'gruvegang': Feltort, tverrslag, stollort, gegenort/motort (men stigort fører oppover). 2) Selve endeflaten av en slik drift, dvs. arbeidsstedet.
|
Pukking-
Knusing av malm, en del av oppredningen.
|
Pukkverk-
Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.
|
Sjakt-
Vertikalt bergrom, enten loddrett eller skrått, benevnes tidvis etter funksjon eller innredning: farsjakt med faring , drivsjakt eller fordresjakt for malmheising. I forhold til synk er sjakta som regel et lengre og ferdig utdrevet bergrom, således snakker man gjene om å drive en synk, som siden - når de er innredet - kalles ei sjakt.
|
Skjerp(ing)
- Ordet skjerping betyr å lete etter visse metaller og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstof i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et skjerp er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.
|
Stiger-
Arbeidsformann: overstiger. Gruvesjef.
|
Stigort-
Drift som fører oppover, taksynk.
|
Stoll-
Omtrent vannrett drift fra dagen inn i berget. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget. Stollens munning eller mundloch betegner åpningen mot dagen.
|
Strosse-
Drift hvor forekomsten avbygges (brytes).
|
Synk, avsynkning-
Drift som fører nedover i fjellet (ty. Gesenk). I forhold til 'sjakt' brukes 'synk' om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet 'synk' ogå kan brukes om større sjakter.
|
Til hjemmesida!