Ordliste
Ordlisten inneholder en del tekniske begrep som er forbundet med bergverksdrift.

Feisel
Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se kommunevåpenet til Ballangen).
Fordring
Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.
Gruve
Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, underjords gruvedrift eller gruvedrift i dagbrudd.
Heng, hengert, hengende
1) Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende. 2) Geologisk: Fjellet på de overhengende side av malmgangen.
Hjelpestoll
Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende stoill tas i betraktning.
Hovedgang
Geologisk: En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.
Hovedstoll
Den viktigste stoll, som regel den dypeste.
Lensing
Lensing av vann som seg inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene
Ligg
Den motsatte side av heng.
Oppredning
Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler:
  • Sjeiding
    Utskilling av malm fra gråberg for hånd - forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne sjeidehus. (Se foto av arbeider ved sjeidebånd ved Bjørkåsen Gruver)
  • Pukking
    Mekanisk knusing og foredling av malmen gjennom vasking. (Se nedenfor)
Ort
1) Omtrent horisontal drift, 'gruvegang': Feltort, tverrslag, stollort, gegenort/motort (men stigort fører oppover). 2) Selve endeflaten av en slik drift, dvs. arbeidsstedet.
Pukking
Knusing av malm, en del av oppredningen.
Pukkverk
Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.
Sjakt
Vertikalt bergrom, enten loddrett eller skrått, benevnes tidvis etter funksjon eller innredning: farsjakt med faring , drivsjakt eller fordresjakt for malmheising. I forhold til synk er sjakta som regel et lengre og ferdig utdrevet bergrom, således snakker man gjene om å drive en synk, som siden - når de er innredet - kalles ei sjakt.
Skjerp(ing)
Ordet skjerping betyr å lete etter visse metaller og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstof i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et skjerp er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.
Stiger
Arbeidsformann: overstiger. Gruvesjef.
Stigort
Drift som fører oppover, taksynk.
Stoll
Omtrent vannrett drift fra dagen inn i berget. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget. Stollens munning eller mundloch betegner åpningen mot dagen.
Strosse
Drift hvor forekomsten avbygges (brytes).
Synk, avsynkning
Drift som fører nedover i fjellet (ty. Gesenk). I forhold til 'sjakt' brukes 'synk' om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet 'synk' ogå kan brukes om større sjakter.

Kilde:
Forfatter: Berg, Bjørn Ivar
Trykt: Kongsberg : Norsk bergverksmuseum, 1994.
Sidetall: 2 b. : ill. ; 30 cm.
Noter: Avhandling (doktorgrad) - Universitetet i Oslo, 1996.
ISBN: 82-91337-03-9


Til hjemmesida!